Demokrati, dukketeater og biodiesel
Jens Stoltenterg har vært på alles lepper de siste dagene etter å ha stukket fingrene sine ned i de mer miljøvennlige biodieseltankene for å fiske opp noen kroner som kan betale for Norges trygdesirkus. I dag har Stoltenterg stilt velvillig opp for å fortelle hva han og de rødgrønne vennene hans har fått til de første ukene i oppfølgerregjeringen sin.
Jens sitter sammen med en av de angivelige rådgiverene sine da jeg ankommer Stortingskantinen. De sitter begge og spiser på en eller annen merkelig salat med melon, oliven og cottage cheese, men jeg velger å ikke kommentere den bisarre kombinasjonen.
Jeg går ut ifra at jeg bare skal starte med det første spørsmålet ettersom både Jens og rådgiveren har tatt en pause i spisingen. ”Hvordan føltes det egentlig å få flertall på Stortinget når dere hadde over 40000 mindre stemmer enn de borgerlige partiene?”
”Helt fantastisk. Rett og slett helt fantastisk. Det viser at det rødgrønne regjeringssamarbeidet har vært en suksess og at folket vil ha oss”, svarer han med den noe skingrende stemmen sin.
”Hørte du ikke hva jeg sa, Stoltenterg? Dere fikk 40000 færre stemmer enn de andre. Det må da bety at velgerene ville kaste dagens regjering?”, spør jeg litt forsiktig.
”Samene og folk i grisgrendte strøk har tillit til oss, og det er det viktigste. Stemmene deres teller tross alt mer enn dobbelt så mye som bystemmene. Hvorfor tror du egentlig vi er så hissige på å ha store landbrukssubsidier?”, spør han retorisk.
Rådgiveren begynner plutselig å hviske hissig inn i øret til Stoltenterg, og det ser nesten ut som om et lys går opp for ham der han nikker. ”Åja, du, glem det siste jeg sa der nå. Det var en glipp”, sier han smilende. Rådgiveren retter på et par av hårstråene hans før han lener seg bort igjen.
”Dere har jo også fått fryktelig mye kritikk for å ha presset gjennom en avgift på biodiesel selv om et klart Stortingsflertall er i mot. Svekker ikke dette det norske demokratiet?”, fortsetter jeg mens jeg stirrer litt forbløffet på Stoltenterg mens den ene gaffelen etter den andre går inn mot munnen hans. Det forbløffende ved hendelsen er ikke selve fortæringen av den ekle salaten, det er at det stikker en tynn, hvit tråd opp fra jakkeermet til Jens. Jeg snur meg forskrekket mot rådgiveren og får øye på det jeg alltid hadde trodd, men aldri hadde fått bekreftet – Det er rådgiveren som styrer armen til Stoltenberg.
”Neida, ingen fare. Jeg har demokratiet under kontroll. Og jeg kan si såpass”, sier han og lener seg over bordet. ”Dette hadde jeg aldri foreslått i et valgår”. Jeg skvetter idet rådgiveren rykker til å snøret slik at Stoltenterg dras hardt tilbake på sin side av bordet.
Rådgiveren løfter hånden til Stoltenberg bort til en liten flaske med soyasaus som han heller fornøyd over salaten sin. Denne gangen klarer jeg ikke å holde igjen, ”heller du virkelig soyasaus over melonsalaten din?”, utbryter jeg lettere forvirret. ”Hmm? Soyasaus, nei! Selvfølgelig ikke. Det ville jo blitt en merkelig kombinasjon. Nei, dette er biodiesel det”.
1 comment 27.11.09
mariemercedes
Tags: biodiesel, demokrati, dukketeater, Jens Stoltenberg, Jens Stoltenterg, rådgiver, valg 2009
Pysjamasfest i Krekarlandet?
Hvor skal man starte når man skal snakke om mullah Krekar? Skal man nevne det latterlige, trolig insektbefengte skjegget hans, eller bør man gå rett på det faktum at den terrorforherligende oslobeboeren har et sært forhold til ferier i land der han selv påstår han kan bli drept?
Mullahbamsen skal selvfølgelig få ha ytringsfrihet på lik linje med alle andre, og han kan få si så mye dumt og provoserende han bare vil, men i det øyeblikket mumlingen bak det ondskapsfulle julenisseskjegget går over til å bli rop av kommandoer til unge gutter som skal sendes i døden sammen med flertallet av forkjemperene for menneskerettighetene, bør mannen enten låses inne eller sendes hjem. Den linjen er allerede krysset og bamsen brumler nå om en ny stat med gode forbilder som Osama bin Laden som keiser, kræsjpilot eller hva enn det er lederen av en selvmordsnasjon kalles.
Kreket Krekar bruker i mellomtiden skattepenger på å kjempe seg gjennom alle landets rettsinstanser med enhver dyktig og god advokat som kan kjøpes for Norges penger, samtidig som over halve Norges befolkning ønsker ham overkjørt av en gaffeltruck.
Blir du ikke sliten snart Mullah? Tar du ikke hintet når tilfeldige forbipasserende roper ”kuuusht!” mot deg? Det er mulig det er språkproblemer ute og går her, men dersom det er noen tvil, Krekar, ”kusht”, eller varianter av dette, brukes til å jage bort uønskede husdyr, og er i ditt tilfelle kort for ”ha deg vekk ditt spøkels”.
Han er påstått fryktet av mange, og jeg kan vil en viss grad være enig. Jeg vil gjerne ha ham ut av landet, men jeg klarer ikke helt å bli redd for en mann i pysj.
FrP vil gjerne kaste ut hårballen her
6 comments 24.11.09
mariemercedes
Tags: krekarland, mullah krekar, selvmordsnasjon
Vil noen holde Solheim i hånden?
Solheim er ensom og trenger sårt en venn i mørket, for mørkt skal det bli om han og SV får gjennomslag for sine heller perifere meninger.
Sparepæreministeren fra SV etterlyser engasjement rundt klimasaken hos vestlige lands innbyggere. Han er redd for at Europas ledere ligger foran resten av befolkningen når det gjelder dommedagsredsel og flodbølgehysteri. Selv skjelver han i buksene etter å ha skjønt at avgifter er med på å begrense bruken av ting, som for eksempel biobrensel. Ikke det at jeg har noen planer om å forsvare det å tenne på mat i biler når millioner sulter.
Å ha på lyset er fy, å varme maten sin i mikrobølgeovn er dumt, å dusje bør en helst unngå og sex for å holde varmen er supert, så lenge partene ikke begynner å svette, jamfør forrige punkt.
Jeg liker ikke å fryse, jeg foretrekker å ikke ha fett hår, jeg får vondt i hodet av å lese i dårlig lys og vel, jeg kan ikke skryte på meg å ha sex for miljøet heller, ettersom jeg foretrekker å ha det så varmt i rommet at det er mulig å gjennomføre akten uten å balansere minst tre dyner rundt. Jeg er også fan av å kjøpe ting uten å ha en stor bakenforliggende tanke om hva de skal brukes til.
Så du har nok rett Solheim, du er alene. Men du kan jo trøste deg med følgende: Dersom du skrur av alt lys i rommet, legger du ikke merke til at du sitter der fullstendig ensom og forlatt.
Add comment 19.11.09
mariemercedes
Tags: dusje, klima, klimahysteri, klimamøte, miljø, miljøvernminister, solheim, sparepære
C-vitaminer og dommedagsorakel
Etter allerede å ha inntatt 10 ganger anbefalt daglig dose av c-vitaminer, måtte jeg selvfølgelig ta en titt på VGs artikkel om at de nettopp nevnte c-vitaminene er uvirksomme.
VG er det norske folks store kriseorakel, og det opplyses om både trening, kosthold og de mest populære samleiestillingene. Journalistene gjør en ivrig jobb og oppdaterer listene sine ofte, noe som gjør at det meste har opptatt alt av plasser mellom topp 10 hat og topp 10 må-ha i løpet av en uke.
Det er ikke godt å vite hva en skal forholde seg til lenger. Gulrøtter er farlige, potet gir deg kulemage og det kan plukkes ut minst 10 matvarer fra den tradisjonelle kostsirkelen som garanterer kreft innen 10 dager.
Av og til får jeg en vag mistanke om at det ikke er de tradisjonelt gale vitenskapsmennene i hvite frakker som sender inn forskningsresultatene til VG, men at det er jornalistene selv som koser seg med fredagspilsen og ukentlige kåringer. ”Brokkoli er bare så 12 timer siden, da dere”, roper den ene journalisten mens han skåler. ”Forresten har Angelina Jolie blitt sett mens hun spiste rosenkål”, legger en annen til mens resten nikker seg enige og noterer at jovisst er rosenkål bra for både hjerte, nyrer og svulmende lepper.
Som den fortvilte tilbeder jeg er av lister og kostholdsformaninger, lener jeg meg lettere fortvilet tilbake og gnager på det ene hjørnet av sofaen mens jeg håper på at sex selger såpass lenge at jeg slipper å oppleve et forbud i min levetid.
3 comments 16.11.09
mariemercedes
Tags: c-vitaminer, gulrøtter, kosthold, kostholdssirkel, kreft, kulemage, sex
Vilt, vakkert og provoserende
Marianne Aulie går truseløs og det blir skandale igjen… Og hun kritiseres igjen…
Er det ikke herlig hvordan den norske folkesjelen stadig blir sartere?
I VG-artikkelen antyder overskriften at Aulie er sint fordi deler av intervjuet ble klippet bort slik at, la oss nå være ærlige og kalle det fitten hennes, ikke skulle synes. Går en derimot litt lenger vekk fra overskriften og leser hva kvinnen sier, ser en at kritikken hennes er rettet mot kameravinklingen under intervjuet og ikke det at hun ikke fikk vise seg frem på tv.
Det er ikke akkurat noen overraskelse at noen med minikjole ikke er særlig fornøyd med vinklingen til tv 2, og det var også under valgkampen klager fra de kvinnelige debattantene på at de fleste programmer valgte å filme dem i den litt merkelige undenfra og forfravinkelen. Kanskje man snart burde ta dette til seg?
Marieanne Aulie får ofte kjeft fordi hun viser frem rumpen sin, for øvrig en av de herligste av sitt slag, og mange klager på at hun selger kroppen sin for oppmerksomhet. De som synes å ha et størst problem med dette, er som oftest mor i huset som ikke er helt fornøyd med at både far og sønn synes å ha øyne for skjønnheten med klovnebildene. Misnøyen til mor forplanter seg ofte videre til både far og sønn etter at mor blir gretten og nekter både å kjøre til trening og spre bena i sengen. Hvem som blir sint for hva faller seg forhåpentligvis naturlig…
Videre kommer det alltid noen sinte og samfunnsengasjerte bloggere som mener at nå får det være nok, ”for det er ikke bare det at hun er naken og billig, hun er ikke noe pen å se på heller, så det så”. Skal vi virkelig synke så lavt at vi prøver å skylde bluferdigheten vår på utseendet hennes? Aulie provoserer og hun gjør det fordi nordmenn blir stadig mer nærtagende, hvilket for min del er et tegn på at vi trenger å bli utsatt for enda litt mer naken hud, gjerne i form av mer Aulie.
Marianne Aulie er deilig. Jeg får nesten lyst til å tapetsere veggene med nakenbiler av henne. Og la oss være ærlige, det vil vel du også?
12 comments 15.11.09
mariemercedes
Tags: fitte, kameravinkel, Marianne Aulie, naken, provosere, truseløs
De drapsdømtes koneklubb
Moren til kjendismorder Tjostolv Moland har reist til Kongo for å trøste sin syke sønn og fortelle ham at det ikke er så farlig å bli avbildet smilende mens man vasker opp en drept sjåførs blod. Når de er ferdige med å gråte fra seg i fengselet, skal Mor Moland utnytte de sterke kreftene media kan sette i sving og forsøke å få treffe konen til Kongos president.
For det første, hvorfor skal det å møte noens kone kunne gi innvirkning på en straffeprosess? Jeg synes det er smakløst å skulle bruke familieklatring som en mulighet til å få innpass der det finnes makt.
For det andre, dersom vi nå ser bort i fra det faktum at denne kvinnen kun har makt fordi hun har valgt å kle seg naken for rett mann, hvorfor i alle dager skal hun møte moren til en drapsdømt nordmann? Det er ikke sånn at hun er der for å pleie viktige internasjonale interesser og jobbe med forholdet mellom Norge og Kongo. Hun skal forsøke å svekke rettssystemet deres ved å la sønnen slippe unna med mord.
Nå er det muligens på sin plass at hun som hans mor setter fokus på at rettssakens gjennomføring kan ha vært noget tvilsom, blant annet tviler jeg sterkt på norske myndigheters behov for å sende uflidde nordmenn som spioner til Kongo der de tilbringer mesteparten av tiden sin til å leke soldat og rulle i søle. Allikevel kan det betegnes som suspekt at denne saken setter så stort søkelys på de drapsdømtes krav på sympati og offisiell støtte fra hjemlandet.
Jeg kan ikke forestille meg at det er mange rundt meg som oppgir at de betaler sin skatt med glede for at drapsdømte skjeggnisser i Kongo skal få det de trenger av psykologer og kriseteam. Det er mulig jeg ikke har førstehåndskunnskap når det gjelder temaet, men jeg ville tro at drap stort sett ikke medfølger noen særlig grad av glede etterpå, spesielt ikke om man blir dømt for det. Og vet du hva, det er ikke vårt problem.
La nå for all del syklubben av kvinner møtes for å drøfte betydningen av drapsdømtes tilstand i Kongo, men dersom dette har noen som helst påvirkning på president eller rettssystem , kommer jeg til å felle en tåre for hykleri og korrupsjon.
Les artikkelen i VG her
22 comments 14.11.09
mariemercedes
Tags: drap, drapsdømt, hykleri, koneklubb, Kongo, korrupsjon, straff, Tjostolv Moland
Stabburstatsråd med schi-fi-thriller
Telefonen ringer hos Schibsted forlag og en ivrig ansatt plukker opp røret. ”Jeg har skrivi ei bok! Ei bok hørar du, ei skikkelig schi-fi thriller!
Noen uker senere sitter Åslaug Stabbur Haga på førstesiden til VG nett og skjenner med en leken liten pekefinger ”jeg har ikke skrivi om Jens”.
Det er noe eget med utgåtte statsråder som velger å skrive bok. Etter et par måneder borte fra politikken og medias søkelys, trenger de noe nytt som kan piske opp stormen foran dem. Og hva er ikke bedre egnet enn en bok? Spesielt en skikkelig hyllesliter av en ”jeg vet hva som egentlig foregår”-politikerthriller.
For det er igjen noe eget med disse ferdigtygde statsrådene. Etter at de har gått av, tar det knapt et par måneder før de plutselig ser ting klarere, sånn som det egentlig var, og hvordan de innerste prosessene egentlig foregikk. Dette må selvsagt ut, nå som de endelig har innsett sannheten. Noen vil kanskje foreslå å bare la dem holde på, det kan jo til og med hende at man får en aldri så liten skandale ut av det. Mitt beste forslag er å sperre alle Dagbladets klarsyntnumre fra telefonene deres etter at de har gått av, tett etterfulgt av et forslag om putte et par tennissokker inn i munnen deres og beslaglegge alt skrivbart materiale fra leilighetene deres.
Men Åslaug har ikke bare innsett hvordan det egentlig var å være statsråd, hun har også plukket opp noen nye egenskaper underveis. Hun har nemlig ikke valgt å skrive den sedvanlige selvbiografien, som hun selv kommenterer som kvalmende, men hun har funnet på en fantasihistorie. Hun har blitt profesjonell forfatter.
La oss først som sist få en ting klart. Man blir ikke et sterneskudd av en skribent av å sitte som statsråd. Det eneste man leser er bunker med opptrykte sakspapirer, ja, også en VG artikkel med en selv som hovedsak i ny og ne. Og la oss være ærlige, ingen av disse er kvalitetslitteratur. Det er ikke engang kvalitetsgramatikk. Journalistikkutdanningen består for det meste av avlæring av all gramatikk fra barneskolen til videregående, så når man er ferdig vil man ha problemer med stave sitt eget navn. Det er disse Haga har lært av.
Det finnes ikke en eneste person i dette vidtriste riket som ønsker å lese boken din fordi det er en velskrevet og spennende historie, Haga. Du klarer ikke engang å snakke normalt, langt mindre tror innbyggerne i Norge at du er i stand til å formulere ordentlige setninger på papir. Folket vil ha sladder, og de vil ha det nå.
Da er det kanskje greit at boken handler om en koalisjonsregjering med partilederene i hovedrollene? Det er kanskje også greit at statsministeren omtales som en silkedott og at finansministeren er en selvdigger som ruser seg på sitt eget speilbilde? ”Det er fullstendig oppdiktet, altså, dere”.
Det blir garantert mange skuffede ansikter som plukker opp denne boken fra under juletreet i år, og vanligvis kan man trøste seg med at ”jaja, nå får jeg i hvert fall ikke noen Åslaugbok til neste jul”. Men da må man håpe om igjen. Hun skriver nemlig på en toer. Jeg tror jeg går og graver meg ned.
“Det er ikke om Jens” i VG
3 comments 13.11.09
mariemercedes
Tags: avgått statsråd, Åslaug Haga, Åslaug Haga bok, forfatter, i de innerste sirkler, journalistikk, julegaver, statsråd
Gir Ole Ivars verdighet til helligdagsfreden?
“For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.”
Denne setningen høres for de fleste ut til å stamme fra oldtidens undertrykkende kristenregime. Den står nedskrevet i de norske lover per dags dato. Den uttrykker formålet med den norske loven om helligdagsfred.
Det er viktig å verne om det gudstjenestelige liv. Derfor skal man ikke bråke så mye på helligdager. Det er viktig å ikke forstyrre kristenfolket i heksebrenningen deres.
Hva er egentlig sannsynligheten for at en butikk på 200kvm bråker mer enn en på 100? Den er relativt liten. Isolasjonsteknikkene har vokst fra lovene i landet, og godt er det. Men sannsynligheten for at jeg roper ut et hatefullt “helvete!”, når jeg finner ut at den lokale sevenElevenbutikken ikke selger såpe, er langt større.
Hvor kommer egentlig jesuselskerenes behov for å plage andre og vanskeliggjøre livene deres i fra? De lever etter en “hvis ikke jeg får jobbe på søndager skal ikke du få gjøre det heller! Ditt ormeyngel av en hedning..”holdning. Hvis jeg ønsker å ha det rolig når jeg skal utføre ofring av saueblod og utforske de incestliknende bibelforholdene, da flytter jeg til utkanten av en skog. Jeg krever ikke en lov som sier at hele landets befolkning skal tilpasse seg mitt absurde levesett.
Videre er det interessant å utfoske det at hellidagsfreden har ment å gi verdighet til høytidene. Bensinstasjonene får holde åpent så lenge de er under 150kvm. Bensinstasjoner selger Ole Ivarsmusikk og Britney Spears’ samleplate. SevenEleven selger ferdigtygde smultringer og joikakaker på boks. Det er mulig det at dette er de eneste tilgjengelige varene på en søndag bringer verdighet til den kristne høytiden, men middagsmaten min ser heller ut som noe katten gravde opp ute og tok med inn da den bestemte seg at dette var for drøyt til å spise.
Butikker som selger blomster og hagemøbler får også være oppe på søndager. Gressklippere er meg bekjent et av de mest bråkete hjemmeredskapene som eksisterer, men den er kanskje verdig så da går det vel greit?
Så hva er det egentlig kirkegjengerne driver med på søndager? Spiser de smultringer i joikakaer mens de danser rundt med gressklipperene og vannkannene sine til musikk av Britney Spears?
I de foregående paragrafene mine har jeg brukt tid på å forkalare hvorfor loven ikke virker etter sin hensikt. Sannheten er at om den hadde gjort det, ville det vært meg revnende likegyldig. Jeg er ikke interessert i å følge reglene til en religion som bruker tiden sin på å fordømme folks seksualliv mens de selv misbruker korgutter på bakgrommene sine. Og langt mindre akter jeg å følge dem når de er idiotiske.
Det er viktig å verne om det gudstjenestelige liv. Derfor skal man ikke bråke så mye på helligdager. Det er viktig å ikke forstyrre kristenfolket mens de lærer seg teksten til “i´m a slaaave 4 you”.
Her blir en koselig, liten lokalbutikk bøtelagt etter å ha holdt det gående på søndager de siste 20 årene.
Add comment 11.11.09
mariemercedes
Tags: hedning, helligdag, helligdagsfred, idioti, kristendom, ormeyngel, religion, søndag, søndagsåpent
Kastrering til folket!
FrPs forslag om å kjemisk kastere pedofile overgripere er helt etter mitt hjerte, og forhåpentligvis blir dette også praksis, ikke bare ved overgrep mot barn, men også ved den vanlige nachspielvoldtekten begått av jevnaldrene.
Er det slik at straff ikke er et mål i seg selv, men kun noe man bruker for å skjerme samfunnet fra flere lovbrudd, da er dette definitivt en god løsning for å bekjempe seksulle overgrep, og skulle man ønske å øke selve straffeaspektet, så er det en knakende god løsning da også.
Klarer en ikke holde bukseinnholdet for seg selv når alkoholen, eller eventuelt bare hormoner, bruser i blodet, da blir en nødt til å ta i bruk alle tilgjengelige hjelpemidler.
Kritikere av forslaget vil komme med den sedvanlige ”hvordan skal vi gjøre dette i praksis”-kritikken. Om man krever DNA-bevis, vitner, eller minst to dommer, det er meg fullstendig irrelevant når prinsippene bak diskuteres. Et spørmsål om hvordan dette skal gjøres i praksis, er ikke kritikk av kastrering som straff.
Kan kastreringen være med på å ta fra en overgriper menneskeverdet, og vil det i verste fall føre med seg traumer fordi en opplever å bli fratatt bestemmelsesretten over egen kropp? Vel, det skulle du virkelig tenkt på litt før, skulle du ikke det? Disse virkningene er ganske så nøyaktig en speiling av hva offeret etter en overgrepssak vil sitte igjen med av følelser, så hvis gjerningsmannen opplever dette, er det for meg en gullbonus med dobbel jackpot.
Og for ordens skyld: dette gjelder for mitt vedkommende begge kjønn.
12 comments 10.11.09
mariemercedes
Tags: forebygge overgrep, kastrering, krim, menneskeverd, overgrep, pedofil, straff, traumer, voldtektsmann
Historisk sexutdanning for VG-journalister
Originalitet har alltid vært en viktig faktor hos norsk presse. Når en sak er så stor at til og med skoleavisen i indre Flåværfjorden velger å skrive om den, forsøker de større mediehusene å finne en alternativ vinkling. Dekningen av Berlinmurens fall er intet unntak.
Bilder av feirende mennesker for 20 år siden er tatt, tårevåte intervjuer av dem som fikk livene sine forandret er oppbrukt og like tårevåte, om ikke mer, intervjuer av dem som ikke merket særlig mye endring av Berlinmurens fall er også allerede skrevet om. Dersom man ikke helt vil gi opp å feire 20-årsjubileet, må man rett og slett tenke nytt for å få lesere til å klikke på de interaktive overskriftene.
VGs redaksjon var nok gjennom både sportsvinklingen (Se det norske fotballandslaget sparke ball over restene av muren) og kongevinklingen (Marthas engler kan ikke lenger dale ned i skjul bak murens skygger), men endte altså, ikke overraskende på sexviknlingen.
I dag prydes VGs nettsider av nyheten om en svensk, halvdaff kvinne som lider av kjærlighetssorg, etter at hun for mange år tilbake giftet seg med Berlinmuren. Det spennende innslaget fortsetter så med beskrivelser av hvordan det er fysisk mulig å tenne seksuelt på murer og også i noen tilfeller gjerder.
Berlinmurens fall er definitivt en av Europas viktigste symbolske begivenheter i løpet av den tiden da TV ikke bare var forbeholdt nrk. Men VG, er det virkelig nødvendig å knulle seg gjennom verdenshistorien?
Nå er det ikke så altfor mange årene siden jeg hadde det privilegiet det er å kunne betrakte forfallet av det norske skolestystemet fra innsiden, og selv om jeg mente å finne en del mangler, kan det ikke måle seg med de undervisningssvikene VGs skribentene må ha opplevd.
Slik ser jeg for meg et sammendrag av nyere internasjonal historie:
Den industrielle revolusjon: Francis Anderson tjener grovt på dampdrevne vibratorer.
Første verdenskrig: Hvorfor mørk dress egner seg best til skyttergravene.
Den store depresjonen: Arbeidsledig? Slik dyrker du sex med din hjemmeværende mann.
Andre verdenskrig: Sex-skandale i kaosbunkers! Eksklusivt intervju med Eva Braun. VG følger saken time for time.
Den kalde krigen: Han nekter å ta oppvasken, hun svarer med å holde sexen tilbake.
Berlinmurens fall: Kvinne har kjærlighetssorg. Våte drømmer om hr. Berli N. Mur
Irakkrigen: Tysk undertøysgigant lanserer nettingmønstret gledesburka for å feire arrestasjonen av Saddam Hussein.
Men kjære VG, ikke ta dette så tungt, for selv om andre medier allerede har skrevet om de internasjonale kosekvensene av å bli kvitt en drapshungrig kommunistisk styresmakt, har dere tross alt antall klikk inntakt. Og dersom også leserne begynner å svikte, kan dere jo alltid satse på å skrive om julen : Joumfruskandale med englesex.
VG viser bilder av berlinmurens fall her
Men går over til å fokusere på sex med muren her
1 comment 09.11.09
mariemercedes
Tags: alternativ dekning, berlinmuren, berlinmurens fall, mursex, original, sex, vg
| Previous Posts |
