TVen brenner!

Gunnar våkner brått. Han kjenner det rykker i nesen. Det lukter svidd. Han reiser seg halvveis opp og ser røyk sive inn gjennom dørsprekken. Han bruker to sekunder på å la alle inntrykkene samle seg før han rykker til. –Det brenner, sier han høyt for seg selv.

Han forsøker å huske alt han har lært om brann og krisesituasjoner. Det var et eller annet med dører, husker han. De skulle åpnes, eller ikke? Aha, en dør må aldri åpnes om det brenner innenfor, da kan flammene eksplodere inn mot ham. Rommet fylles opp av røyk mens han febrilsk forsøker å tenke ut en vei ut derfra. Han ser kjapt mot vinduet, og han skjønner at den eneste fluktruten hans er ut i luften og to etasjer rett ned.
Låsen sitter klemt fast, men han får raskt løsnet den og puffet vinduet opp. Det tar ham bare et kjapt blikk ned før han trekker pusten dypt inn og hopper.

Bena sklir på det våte gresset utenfor, men han klarer å reise seg. Han kjenner ingen smerte, og tør heller ikke tenke på om han kan ha slått seg. Han er kun ikledd boksershorts og en singlet. Ingen lommer, og ingen telefon. Hele huset hans gløder, og flammene slikker oppover veggene.

Brannvesenet har ikke kommet ennå. Han er helt alene. Plutselig slår det ham – jeg må få tak i en telefon!
Han sprinter over til nabohuset som er 30 meter borte. Han banker hardt på døren, og nabokvinnen bruker bare to minutter på å åpne. –Huset mitt brenner, sier han. –Jeg må få lånt telefonen din så jeg får ringt Nrks lisenskontor i tide!

Arne Ivar Valans hus brant ned med alt innhold. TV innkludert. Nrk krever ham fremdeles for lisens fordi han ikke ringte før 31 desember.

Tornerose

Er det trygt å sovne her?

Tornerose sov som kjent lenge før hun ble vekket av prinsen sin. Historien forteller at han lener seg over henne og kysser henne lidenskapelig slik at hun våkner. I følge Assanges advokat hadde det vært helt normalt om han la seg bak henne og knullet henne istedenfor.

 

Det dukker stadig opp voldtetkssaker der offeret enten er sovende eller påvirket av rusmidler. Derfor er det særlig interressant å se hvilke normer og regler Assanges advokat mener vi bør forholde oss til. Er det virkelig vanlig at den ene parten sover i begynnelsen av et samleie?

Hva er galt med et kyss? Ville ikke det normale være å vekke henne først? I det minste kunne han dultet borti henne og spurt om det var greit, før hun igjen kunne legge seg til å sove. Har dagens samfunn kommet dithen at tidsklemmen presser oss til å bytte på hvem som får lov til å ta igjen litt etterlengtet søvn under samleiet?
Advokatens andre argument er at Assange skal ha hatt et ”stilltiende samtykke” fra kvinnen fordi de hadde hatt sex før. Hvor normalt er egentlig dette? I likhet med andre av den yngre generasjon er det et fåtall av mine seksuelle erobringer jeg gjerne ville hatt sex med igjen. Om et slikt samtykke eksisterer hver gang noen har ligget med hverandre, er min store bekymring dette: bør jeg virkelig passe meg for å falle i søvn dersom en tidligere one night stand befinner seg i samme rom?

Mobbet, jeg?

Hva er galt med meg?

En av to voksne svarer at de har blitt mobbet i løpet av ungdomstiden . Hva ville jeg ha svart?

Jeg var aldri en av dem læreren snakket om i klassens time, og jeg hadde alltid mange venner. Jeg var heller aldri i nærheten av å oppleve noe liknende av det Tine-Mari forteller om i dagens VG. Likevel er det mange hendelser jeg ikke kan overse når jeg tenker tilbake på barne- og ungdomstiden.

På skolen min var det forbudt å kunne noe som helst. Man ble kjeftet på av både lærere og medelever dersom man leste lenger i boken enn det man hadde fått beskjed om. Den som spurte om å få løse noen vanskeligere oppgaver, ble ledd av og ignorert. Dessverre var jeg en av dem som som trivdes med både oppgaveløsing og lesing.

I friminuttene hendte det at andre elever på skolen forsøkte å disiplinere meg.

-Du skal bare gjøre det du blit bedt om å gjøre! Hvorfor kan du ikke lese leseløveboken din som oss andre? Tror du at du er bedre enn oss fordi du klarer å lese en voksenbok?

Det var aldri nok til at jeg ville kalle det mobbing. Ikke den gangen. Likevel var det ofte nok til at jeg gråt meg i søvn, og ønsket at jeg ikke klarte å løse likninger mens de andre fremdeles slet med addisjon.

I dag er jeg selvsagt glad. Jeg er glad for å ha fullført grunnskolen, og jeg er glad for at jeg hadde gode nok karakterer til å utdanne meg til akkurat hva jeg ville. I tillegg er jeg glad for den lille dosen med skadefryd jeg kjenner inni meg. Av dem som pleide å baksnakke og latterliggjøre, er det få som i dag har samme status som det de hadde på barneskolen. Noen har rukket å være innom flere avrusningsklinikker, mens andre har sluttet i jobben sin på Bunnpris, og lever de glade dager på trygd og stønader.

Hva sier dette meg? Kanskje burde det si meg at flere av dem ikke hadde det så lett selv da de vokste opp. Likevel klarer jeg ikke å presse frem et gram av medfølelse. Det å lide seg gjennom en pinefull skilsmisse, eller å bli slått av en forelder, er ingen unnskyldning for å glefse tilbake mot sine medelever. Det burde jeg vite, jeg har opplevd begge.

Den eneste slutningen jeg kan trekke, er at barn alltid vil mobbe, og det samme vil voksne. Det gjør det likevel ikke greit., og jeg har overhodet ikke sansen for en myk løsning på problemet. Mobberne bør flyttes. Jeg sier ikke at man skal la være å spørre dem om mobbingen er et symptom på noe annet, men det er ikke de jevnaldrenes oppgave å være boksepute for dem.

Det er frustrerende å se Kristin Halvorsen nekte å innse at vi har et mobbeproblem. Hennes metode er å la mobbeofferet flytte når det har gjennomgått nok, men mobbingen var da aldri deres feil?

Eksperter gir råd mot mobbing

Et perlekjede

Trine stod stødig foran speilet og beundret det lyse perlekjedet som omfavnet den slanke nakken hennes. Kjedet hadde hun fått i gave av mannen sin da de var ute og feiret 5-årsdagen sin i forrige uke. Kvelden hadde vært en av de mest vellykkede feiringene deres, og hun var stolt av Tom som hadde planlagt alt ned til den minste detalj. Først hadde han tatt henne med ut på middag. De hadde nytt et nydelig indisk måltid, og sammen hadde de delt en sterkt krydret rødvin. Etter maten var planen at de skulle se ”Love and other drugs” på kinoen ikke langt unna, men Tom hadde foreslått at de skulle dra rett hjem for å fortsette feiringen der. Da de kom inn døren, lå pakken med kjedet plassert på kommoden rett innenfor. Hun smilte for seg selv mens hun tenkte på belønningen Tom hadde fått for innsatsen. Til og med to ganger.

Rebecka slynget benet om stangen mens hun sakte snurret seg selv ned mot bakken. Mennene klappet, og flere kastet små gaver opp på scenen. Hun reiste seg galant opp igjen og gikk for å samle inn det hun hadde fått. Det første hun plukket opp var to kinobilletter og et gavekort på en sushirestaurant. En av de mest gavmilde herrene hadde plassert et lite etui ytterst på scenekanten. Hun plukket det opp, blunket til mannen som stod ved siden av, og trippet så fornøyd bak sceneteppet. Der brukte hun et par sekunder på å få igjen pusten før hun forsiktig åpnet den lille esken. Inni lå et par nydelige, små diamantøredobber.

Hva er forskjellen på Trine og Rebecka?

Rødgrønn kvinnefront vil forby sistnevnte

Sjekk for øvrig ut synspunktene til norgesmesteren i stripping, Cecilie.

Sorter meg!

Diskusjonen om innføring av tidlig ultralyd dreier seg stort sett om konsekvensene av et sorteringssamfunn der fostre med uønskede egenskaper fjernes. Dessverre fokuserer Høyre, KrF og Senterpartiet altfor ensidig på alle barna med Downs syndrom som vil bli sortert vekk og aldri får se solen stå opp.

Som alltid, må vi nordmenn slutte å se på begrensningene våre og heller utforske de fantastiske mulighetene dette åpner for.

Med ultralyd i tolvte uke, kunne vi sluppet å lese latterlige utspill fra FrPs Jan Arild Ellingsen der han ber norske jenter kvitte seg med miniskjørtet for å unngå voldtekt.

Vi hadde ikke trengt å være vitne til Min mote-Siljes desperate forsøk på å dytte flest mulig de/dem-feil inn i en artikkel.

Dette kunne vi ha sluppet. Foto tatt fra TV2.no

Bilder av Linni Meister som forsøker å presse de smakløse plastpuppene sine oppi en enda mer smakløs plastikkjole i sølv, hadde ikke lenger trengt å skade hornhinnene til intentanende TV2-seere. Ikke engang det sex- og singellivinspirerte flytteprosjektet hennes hadde vi trengt å lese om.

SV ville ikke hatt en eneste representant igjen på Stortinget, og ikke en sjel hadde ringt på døren din tidlig en søndag morgen for å fortelle at Jesus Kristus har kommet for å frelse deg.

Mennesker med behov for å poste Facebookstatuser som utelukkende består av informasjon om hvor høyt det lille nurket rapte etter å ha spist middagen sin, ville selv aldri rukket å nå spedbarnsstadiet, til glede for resten av den tenkende befolkningen.

Til sist ville tidlig ultralyd av fostre sørget for at vi ikke lenger trengte å høre pipete, små rosabloggere klage over at ”janteloven fremdeles lever”, selv om de etter all sannsynlighet aldri har hørt om Aksel Sandemose.

Vær så snill! Gi oss tidlig ultralyd og mulighet for abort frem til 18 år.

Kirken – allerede spist opp av åtseldyr

Spørsmålet om årsak og virkning melder seg stadig når lyssky forbindelser med jevne mellomrom dukker opp fra dulgte kirkekjellere og hemmelige alterrom. Tiltrekkes perverse personligheter av den hardt dømmende kirkekulturen, eller skapes de og ales opp blant kirkevegger bygget av skam?

Kirken bruker sitt blodløse liv og sin tvangsfunne makt til å fordømme dem som ikke følger skriftens ord. Den sørger over hvert våkne ansikt som snur seg vekk fra den og velger livet, og skriker hardt etter dem som synder gjennom sin seksualitet. Den som er frigjort, og den som liker dem av samme kjønn, er ikke velkomne til annet enn helvetes andre ring. Likevel sitter det hardt inne å fryse ut en av kirkens egne, selv om denne har begått handlinger som ikke lenger kan defineres utifra seksualitetens begreper, men kun passer inn under kategoriene makt og misbruk.

Ønsker kirken å oppta kampen mot voldelig kontroll, eller ønsker den å fortie alt som kan hindre den å forherlige egen makt?

Når et gammelt trehus er infisert av termitter og kakerlakker, flytter man alt av verdi ut av det slik at ingenting skal bli forpestet. Man avslutter så med å rive bygningen slik at det ikke finnes mer igjen for åtselbillene å leve av. Frem til den dagen da opplyste mennesker gjør det samme med kirken og dens menn, bør vi alle huske på å behandle den for det den er: et råttent bygg som snart kan rase sammen og knuse hvert barn som av foreldrenes fromhet har blitt sendt dit inn.

VG nett om kirkens overgrep

Demokrati, dukketeater og biodiesel

Jens Stoltenterg har vært på alles lepper de siste dagene etter å ha stukket fingrene sine ned i de mer miljøvennlige biodieseltankene for å fiske opp noen kroner som kan betale for Norges trygdesirkus. I dag har Stoltenterg stilt velvillig opp for å fortelle hva han og de rødgrønne vennene hans har fått til de første ukene i oppfølgerregjeringen sin.

Jens sitter sammen med en av de angivelige rådgiverene sine da jeg ankommer Stortingskantinen. De sitter begge og spiser på en eller annen merkelig salat med melon, oliven og cottage cheese, men jeg velger å ikke kommentere den bisarre kombinasjonen.

Jeg går ut ifra at jeg bare skal starte med det første spørsmålet ettersom både Jens og rådgiveren har tatt en pause i spisingen. ”Hvordan føltes det egentlig å få flertall på Stortinget når dere hadde over 40000 mindre stemmer enn de borgerlige partiene?”

”Helt fantastisk. Rett og slett helt fantastisk. Det viser at det rødgrønne regjeringssamarbeidet har vært en suksess og at folket vil ha oss”, svarer han med den noe skingrende stemmen sin.

”Hørte du ikke hva jeg sa, Stoltenterg? Dere fikk 40000 færre stemmer enn de andre. Det må da bety at velgerene ville kaste dagens regjering?”, spør jeg litt forsiktig.

”Samene og folk i grisgrendte strøk har tillit til oss, og det er det viktigste. Stemmene deres teller tross alt mer enn dobbelt så mye som bystemmene. Hvorfor tror du egentlig vi er så hissige på å ha store landbrukssubsidier?”, spør han retorisk.

Rådgiveren begynner plutselig å hviske hissig inn i øret til Stoltenterg, og det ser nesten ut som om et lys går opp for ham der han nikker. ”Åja, du, glem det siste jeg sa der nå. Det var en glipp”, sier han smilende. Rådgiveren retter på et par av hårstråene hans før han lener seg bort igjen.

”Dere har jo også fått fryktelig mye kritikk for å ha presset gjennom en avgift på biodiesel selv om et klart Stortingsflertall er i mot. Svekker ikke dette det norske demokratiet?”, fortsetter jeg mens jeg stirrer litt forbløffet på Stoltenterg mens den ene gaffelen etter den andre går inn mot munnen hans. Det forbløffende ved hendelsen er ikke selve fortæringen av den ekle salaten, det er at det stikker en tynn, hvit tråd opp fra jakkeermet til Jens. Jeg snur meg forskrekket mot rådgiveren og får øye på det jeg alltid hadde trodd, men aldri hadde fått bekreftet – Det er rådgiveren som styrer armen til Stoltenberg.

”Neida, ingen fare. Jeg har demokratiet under kontroll. Og jeg kan si såpass”, sier han og lener seg over bordet. ”Dette hadde jeg aldri foreslått i et valgår”. Jeg skvetter idet rådgiveren rykker til å snøret slik at Stoltenterg dras hardt tilbake på sin side av bordet.

Rådgiveren løfter hånden til Stoltenberg bort til en liten flaske med soyasaus som han heller fornøyd over salaten sin. Denne gangen klarer jeg ikke å holde igjen, ”heller du virkelig soyasaus over melonsalaten din?”, utbryter jeg lettere forvirret. ”Hmm? Soyasaus, nei! Selvfølgelig ikke. Det ville jo blitt en merkelig kombinasjon. Nei, dette er biodiesel det”.

Pysjamasfest i Krekarlandet?

Hvor skal man starte når man skal snakke om mullah Krekar? Skal man nevne det latterlige, trolig insektbefengte skjegget hans, eller bør man gå rett på det faktum at den terrorforherligende oslobeboeren har et sært forhold til ferier i land der han selv påstår han kan bli drept?

Mullahbamsen skal selvfølgelig få ha ytringsfrihet på lik linje med alle andre, og han kan få si så mye dumt og provoserende han bare vil, men i det øyeblikket mumlingen bak det ondskapsfulle julenisseskjegget går over til å bli rop av kommandoer til unge gutter som skal sendes i døden sammen med flertallet av forkjemperene for menneskerettighetene, bør mannen enten låses inne eller sendes hjem. Den linjen er allerede krysset og bamsen brumler nå om en ny stat med gode forbilder som Osama bin Laden som keiser, kræsjpilot eller hva enn det er lederen av en selvmordsnasjon kalles.

Kreket Krekar bruker i mellomtiden skattepenger på å kjempe seg gjennom alle landets rettsinstanser med enhver dyktig og god advokat som kan kjøpes for Norges penger, samtidig som over halve Norges befolkning ønsker ham overkjørt av en gaffeltruck.

Blir du ikke sliten snart Mullah? Tar du ikke hintet når tilfeldige forbipasserende roper ”kuuusht!” mot deg? Det er mulig det er språkproblemer ute og går her, men dersom det er noen tvil, Krekar, ”kusht”, eller varianter av dette, brukes til å jage bort uønskede husdyr, og er i ditt tilfelle kort for ”ha deg vekk ditt spøkels”.

Han er påstått fryktet av mange, og jeg kan vil en viss grad være enig. Jeg vil gjerne ha ham ut av landet, men jeg klarer ikke helt å bli redd for en mann i pysj.

FrP vil gjerne kaste ut hårballen her

Vil noen holde Solheim i hånden?

Solheim er ensom og trenger sårt en venn i mørket, for mørkt skal det bli om han og SV får gjennomslag for sine heller perifere meninger.

Sparepæreministeren fra SV etterlyser engasjement rundt klimasaken hos vestlige lands innbyggere. Han er redd for at Europas ledere ligger foran resten av befolkningen når det gjelder dommedagsredsel og flodbølgehysteri. Selv skjelver han i buksene etter å ha skjønt at avgifter er med på å begrense bruken av ting, som for eksempel biobrensel. Ikke det at jeg har noen planer om å forsvare det å tenne på mat i biler når millioner sulter.

Å ha på lyset er fy, å varme maten sin i mikrobølgeovn er dumt, å dusje bør en helst unngå og sex for å holde varmen er supert, så lenge partene ikke begynner å svette, jamfør forrige punkt.

Jeg liker ikke å fryse, jeg foretrekker å ikke ha fett hår, jeg får vondt i hodet av å lese i dårlig lys og vel, jeg kan ikke skryte på meg å ha sex for miljøet heller, ettersom jeg foretrekker å ha det så varmt i rommet at det er mulig å gjennomføre akten uten å balansere minst tre dyner rundt. Jeg er også fan av å kjøpe ting uten å ha en stor bakenforliggende tanke om hva de skal brukes til.

Så du har nok rett Solheim, du er alene. Men du kan jo trøste deg med følgende: Dersom du skrur av alt lys i rommet, legger du ikke merke til at du sitter der fullstendig ensom og forlatt.

C-vitaminer og dommedagsorakel

Etter allerede å ha inntatt 10 ganger anbefalt daglig dose av c-vitaminer, måtte jeg selvfølgelig ta en titt på VGs artikkel om at de nettopp nevnte c-vitaminene er uvirksomme.

VG er det norske folks store kriseorakel, og det opplyses om både trening, kosthold og de mest populære samleiestillingene. Journalistene gjør en ivrig jobb og oppdaterer listene sine ofte, noe som gjør at det meste har opptatt alt av plasser mellom topp 10 hat og topp 10 må-ha i løpet av en uke.

Det er ikke godt å vite hva en skal forholde seg til lenger. Gulrøtter er farlige, potet gir deg kulemage og det kan plukkes ut minst 10 matvarer fra den tradisjonelle kostsirkelen som garanterer kreft innen 10 dager.

Av og til får jeg en vag mistanke om at det ikke er de tradisjonelt gale vitenskapsmennene i hvite frakker som sender inn forskningsresultatene til VG, men at det er jornalistene selv som koser seg med fredagspilsen og ukentlige kåringer. ”Brokkoli er bare så 12 timer siden, da dere”, roper den ene journalisten mens han skåler. ”Forresten har Angelina Jolie blitt sett mens hun spiste rosenkål”, legger en annen til mens resten nikker seg enige og noterer at jovisst er rosenkål bra for både hjerte, nyrer og svulmende lepper.

Som den fortvilte tilbeder jeg er av lister og kostholdsformaninger, lener jeg meg lettere fortvilet tilbake og gnager på det ene hjørnet av sofaen mens jeg håper på at sex selger såpass lenge at jeg slipper å oppleve et forbud i min levetid.